Hva er sperregrensen? Derfor kan noen få stemmer endre Stortinget

Ved stortingsvalget i 2025 fikk Kristelig Folkeparti 4,2 prosent og syv representanter. Venstre fikk 3,7 prosent og tre. Forskjellen var 16 289 stemmer. Utslaget i mandater ble større, fordi bare partier over sperregrensen kan få utjevningsmandater.

Hva er sperregrensen?

Sperregrensen ved stortingsvalg er 4 prosent av de godkjente, partifordelte stemmene på landsbasis. Den avgjør hvilke partier som kan få utjevningsmandater. Et parti kan likevel komme inn på Stortinget uten å passere grensen, hvis det vinner distriktsmandater.

Stortinget har 169 representanter. 150 er distriktsmandater, fordelt etter stemmene i hvert av de 19 valgdistriktene. De siste 19 er utjevningsmandater, ett i hvert distrikt. De skal gjøre sammensetningen mer i tråd med stemmene i hele landet. For å få utjevningsmandater må et registrert parti ha stilt liste i alle valgdistrikter og fått minst 4 prosent nasjonalt.

Kilde: valgloven § 11-7.

Venstre og KrF i 2025

KrF fikk 135 230 stemmer. Venstre fikk 118 941. Begge vant tre distriktsmandater. KrF fikk i tillegg fire utjevningsmandater. Venstre fikk ingen, fordi partiet var under 4 prosent.

4 %

R

5,3 %

MDG

4,7 %

KrF

4,2 %

V

3,7 %

Parti	Stemmer	Andel	Distrikt	Utjevning	Totalt
R	171 342	5,3 %	4	5	9
MDG	152 782	4,7 %	4	4	8
KrF	135 230	4,2 %	3	4	7
V	118 941	3,7 %	3	0	3

Kilder: SSB og Valgdirektoratets beregning av utjevningsmandater.

Venstre manglet 9 855 stemmer

Det ble avgitt 3 219 888 godkjente, partifordelte stemmer. Fire prosent av det er 128 795,52. Et parti måtte derfor ha minst 128 796 stemmer. Venstre hadde 118 941, og manglet 9 855 stemmer hvis det totale antallet holdes uendret.

Hvis de ekstra stemmene i stedet kom fra velgere som ellers ikke hadde avgitt en godkjent partistemme, ville også totalen økt. Da måtte Venstre ha fått 10 266 flere stemmer for å nå 4 prosent.

Stemmer og seter

Venstre fikk 3,7 prosent av stemmene og 1,8 prosent av de 169 setene. KrF fikk 4,2 prosent av stemmene og 4,1 prosent av setene. MDG fikk 4,7 prosent av begge. Forskjellen skyldes særlig at Venstre ikke fikk utjevningsmandater. Valgdistriktene og hvor stemmene ligger, betyr også noe.

V

Stemmer

Seter

3,7 % av stemmene · 1,8 % av setene

KrF

Stemmer

Seter

4,2 % av stemmene · 4,1 % av setene

MDG

Stemmer

Seter

4,7 % av stemmene · 4,7 % av setene

Venstre og grensen siden 2009

I 2009 fikk Venstre 3,9 prosent og to representanter. I 2013 økte partiet til 5,2 prosent og ni representanter. I 2017 og 2021 var partiet over grensen, med åtte representanter begge gangene. I 2025 falt det under igjen. Hele forskjellen skyldes ikke sperregrensen. Stemmetallet og hvor stemmene lå, endret seg også.

I 2021 var det motsatt

I 2021 var Venstre over 4 prosent, mens KrF og MDG var under. Fire år senere var det snudd. KrF gikk opp om lag 0,4 prosentpoeng og fikk fire flere representanter. MDG gikk opp om lag 0,8 prosentpoeng og gikk fra tre til åtte. Venstre mistet fem representanter.

Parti	2021	Seter	2025	Seter
V	4,6 %	8	3,7 %	3
KrF	3,8 %	3	4,2 %	7
MDG	3,9 %	3	4,7 %	8

Kilde: SSB, stortingsvalgene 2021 og 2025.

Hvorfor har Norge en sperregrense?

Valgordningen er et forholdstallsvalg. Målet er at Stortinget skal gjenspeile stemmene. Sperregrensen begrenser samtidig hvilke partier som får være med i den nasjonale utjevningen. Argumentet for grensen er å begrense oppsplitting. Argumentet mot er at stemmene bør gi mest mulig forholdsmessig representasjon. Norge skiller seg fra land der et parti må over en nasjonal grense for å få representasjon i det hele tatt. Her kan et parti fortsatt komme inn gjennom distriktsmandater.

Kan grensen avgjøre flertallet?

Ja. Det kreves 85 av 169 mandater for flertall. Når et parti passerer 4 prosent, endres fordelingen av utjevningsmandater, og dermed også hvor mange representanter andre partier får. Partier rundt grensen kan derfor påvirke styrkeforholdet. En måling på 3,9 og en på 4,1 kan likevel ligge innenfor den statistiske usikkerheten. Den endelige fordelingen avhenger av resultatene i alle 19 valgdistrikter.

På PolitikkNorge kan du følge de nyeste meningsmålingene og se hvordan mandatfordelingen endrer seg. Resultatet fra 2025 ligger under stortingsvalget 2025.

Ofte stilte spørsmål

Hva er sperregrensen ved stortingsvalg?

Fire prosent av de godkjente, partifordelte stemmene på landsbasis. Den avgjør hvem som kan få utjevningsmandater.

Hva skjer ved 3,9 prosent?

Partiet får ikke utjevningsmandater. Det kan likevel vinne distriktsmandater og komme inn på Stortinget.

Hvor mange stemmer er 4 prosent?

Det avhenger av antallet godkjente partistemmer. I 2025 var grensen minst 128 796 stemmer.

Gjelder sperregrensen ved kommunevalg?

Nei. Fireprosentgrensen gjelder bare ved stortingsvalg.

Hvem var under grensen i 2025?

Venstre, med 3,7 prosent, var det eneste av de ni partiene på Stortinget som var under. Flere mindre partier var også under, men vant ingen mandater.

Når er neste stortingsvalg?

Neste ordinære stortingsvalg er i september 2029.

Kilder og metode

Artikkelen bygger på offisielle valgresultater fra Statistisk sentralbyrå, mandatberegningen fra Valgdirektoratet og valgloven. Oppslutningstall er avrundet til én desimal. Stemmemarginene og forskjellen mellom stemmeandel og seteandel er beregnet av PolitikkNorge på de publiserte tallene. Beregningene er illustrative og endrer ikke det offisielle resultatet.

• SSB – Stortingsvalet
• Valgdirektoratet – utjevningsmandater 2025
• Stortinget – valgordningen
• Lovdata – valgloven kapittel 11