Voteringer på Stortinget

Alle voteringer i Stortingets åpne data, med dato, resultat og lenke til saken. Digitale personstemmer finnes fra oktober 2011. Voteringer i samme sak vises samlet, i den rekkefølgen salen tok dem. Filtrer etter komiteen som behandlet saken.

Slik voterer Stortinget

Hver stemme er personlig. Blank er ikke tillatt, unntatt ved skriftlig personvalg. Partigruppen har som regel avklart standpunktet på forhånd.

85

av 169 må være i salen før det kan gjøres vedtak.

½+

av dem som stemte, ikke av alle 169. Det er et vanlig flertall.

113

må være i salen ved grunnlov. Da kreves også to tredjedeler av stemmene.

Ved stemmelikhet gjør presidentens stemme utslaget når presidenten leder møtet. Det kalles dobbeltstemme. Leder en annen president, og saken gjelder innholdet, er det ikke truffet vedtak. Da voteres det på nytt.

Når

Hovedregelen siden 2019 er tirsdag kl. 15 og torsdag kl. 14. Før jul og sommer, og i noen saker som skal avgjøres samme dag, voteres det ved møtets slutt. Flere forslag tas i en rekkefølge presidenten har gjort kjent: ofte mindretall først, tilrådingen eller loven til slutt.

Hvordan

  • Elektronisk, med grønn og rød knapp. Det gir personliste.
  • Stående. Vanligvis reiser motstanderne seg. Resten får ingen personliste.
  • Navneopprop, blant annet ved mistillit og grunnlov.
  • Skriftlig, bare ved personvalg.

To forslag i samme sak

Stortinget kan sette to forslag mot hverandre. Da stemmer man for det ene eller det andre, ikke for og mot samme tekst to ganger. 15–85 og 85–15 er samme sak lest fra hver side.

Hva arkivet viser

Personstemmer finnes digitalt fra sesjonen 2011–2012. Vi viser hovedvoteringene: tilråding, loven i sin helhet og alternativ votering, ikke hvert delforslag. «Uten opptelling» har ingen personliste. Partilinjen er flertallet i gruppen som stemte den dagen.

Komité

Laster arkivet…

Alle komiteer · alle år · bare hovedvoteringer