PolitikkNorge

Monarki

Kongerekken fra Harald Hårfagre, og huset de tilhørte. Årstall før 1100 er usikre. Borgerkrigens motkonger er ikke tatt med.

Konge nå

Haakon VIII

Glücksburg · fra 2026

Tok over etter Harald V i 2026. Hadde vært kronprins siden 1991.

  • Norges flagg

Husene

Tolv hus i denne lista. Trykk et hus for å se bare de kongene.

Rikssamlingen

Hårfagreætten samlet riket. Håkon jarl var av Ladejarlene, ikke av kongeætten. Årstallene før 1100 er usikre.

  • Harald Hårfagre

    ca. 872–ca. 932

    Sagaene sier at han samlet Vestlandet etter slaget ved Hafrsfjord. Årstallene er usikre, og han styrte neppe hele det senere Norge.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Eirik Blodøks

    ca. 933–ca. 935

    Sønn av Harald. Ble fordrevet av halvbroren Håkon etter få år. Kallenavnet er sagaens.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Håkon den gode

    ca. 935–961

    Oppvokst hos den engelske kongen. Prøvde å kristne landet, men møtte motstand fra bøndene, og falt i slaget ved Fitjar.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Harald Gråfell

    961–ca. 970

    Underkonge under den danske kongen

    Styrte med brødrene, under den danske kongen. Fikk drept Sigurd Ladejarl. Danmark hadde ikke Dannebrog ennå.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Håkon Sigurdsson

    ca. 970–995

    Ladejarl

    Ladejarl, ikke konge. Styrte Norge for den danske kongen til han falt i et bondeopprør i 995.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Olav Tryggvason

    995–1000

    Tok makten i 995 og kristnet kysten med tvang. Falt i sjøslaget ved Svolder i år 1000.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Olav den hellige

    1015–1028

    Samlet riket på nytt og kristnet innlandet. Falt på Stiklestad i 1030, og ble siden Norges helgenkonge.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Magnus den gode

    1035–1047

    Sønn av Olav, hentet hjem fra Gardarike. Ble også konge i Danmark, og er kjent for et mildere oppgjør med farens motstandere.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Harald Hardråde

    1046–1066

    Var leiesoldat i øst og vakt i Miklagard før han tok Norge. Falt ved Stamford Bridge i 1066, da han prøvde å vinne England.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Olav Kyrre

    1067–1093

    Sønn av Harald Hardråde. Styrte i en fredeligere tid, grunnla Bergen og lot kirken bygge seg ut.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Magnus Berrføtt

    1093–1103

    Kriget på øyene vest i havet. Falt i Irland i 1103.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Sigurd Jorsalfare

    1103–1130

    Dro i korsferd til Jerusalem og kom hjem som enekonge. Etter ham brøt kampen om tronen løs.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

Borgerkrigstiden

Magnus Erlingsson var den siste av Hårfagreætten i den gamle grenen. Sverreætten tok over. Motkongene er ikke tatt med.

  • Magnus Erlingsson

    1161–1184

    På morssiden

    Første norske konge som ble kronet, i Bergen i 1163. Falt mot Sverre i slaget ved Fimreite i 1184.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Sverre Sigurdsson

    1177–1202

    Birkebeinerkonge. Bygget ut kongemakten og lå i åpen strid med kirken. Døde i Bergen i 1202.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Håkon Sverresson

    1202–1204

    Fikk i stand forlik med kirken etter farens strid. Døde brått etter to år. Sagaen sier han ble forgiftet.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Inge Bårdsson

    1204–1217

    Segl. På morssiden

    Birkebeinerkonge, mens baglerne holdt Viken. Riket var delt til forliket på Kvitsøy i 1208.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Håkon Håkonsson

    1217–1263

    Samlet Norge etter borgerkrigen. Fikk Island og Grønland under kronen, og døde på Orknøyene i 1263 under et felttog mot Skottland.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

Ett rike

Sverreætten holdt riket samlet til Håkon V. Deretter kom den svenske Folkungætten.

  • Magnus Lagabøte

    1263–1280

    Skulptur

    Ga Landsloven i 1274, én lov for hele riket. Avsto Hebridene til Skottland ved freden i Perth.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Eirik Magnusson

    1280–1299

    Ble konge som barn. Datteren Margrete, jomfruen av Norge, skulle samle Norge og Skottland, men døde på overfarten.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Håkon V Magnusson

    1299–1319

    Siste i mannslinjen. Skulptur

    Siste konge i Sverreættens mannslinje. Flyttet tyngden østover og bygde Akershus og Vardøhus.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Magnus VII Eriksson

    1319–1355

    Også konge i Sverige

    Arvet Norge som dattersønn av Håkon V, og var samtidig konge i Sverige. Svartedauden nådde Norge i 1349. Sverige hadde ikke dagens flagg.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Håkon VI Magnusson

    1355–1380

    Sønn av Magnus, gift med Margrete av Danmark. Styrte et Norge merket av svartedauden, og døde før sønnen var voksen.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

  • Olav IV Håkonsson

    1380–1387

    Gravstein

    Konge i Norge fra barnsben, og fra 1376 også tatt til konge i Danmark. Døde 17 år gammel. Moren tok over.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

Kalmarunionen

Fire ulike hus på under seksti år. Margrete av Estridsen er Norges eneste regjerende dronning.

  • Margrete Valdemarsdatter

    1388–1412

    Dronning

    Norges eneste regjerende dronning. Samlet Norge, Danmark og Sverige, og fikk i stand Kalmarunionen i 1397.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Erik av Pommern

    1389–1442

    Margretes søstersønn, kronet til unionskonge i Kalmar. Ble avsatt etter opprør, først i Sverige og siden i Danmark og Norge.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Kristoffer av Bayern

    1442–1448

    Hentet inn som ny unionskonge etter Erik. Styrte i seks år og døde uten arving.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Karl Knutsson

    1449–1450

    Svensk konge, hyllet i Norge i 1449. Måtte gå av året etter, da Christian I ble konge. Dagens svenske flagg fantes ikke.

    Ikke noe nasjonalflagg i denne tiden.

Dansketiden

Huset Oldenburg, fra Christian I i 1450 til Frederik VI abdiserte i 1814. Fra 1537 var Norge et lydrike under den danske kongen.

  • Christian I

    1450–1481

    Første konge av huset Oldenburg, og styrte fra København. Pantet Orknøyene og Shetland til Skottland i 1469. Pantet ble aldri innløst.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Hans

    1483–1513

    Unionskonge fra København. Knut Alvsson ledet et norsk opprør mot ham omkring 1502, og ble drept under et forhandlingsmøte.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Christian II

    1513–1523

    Prøvde å tvinge unionen sammen. Stockholms blodbad i 1520 utløste opprør, og han ble avsatt i 1523.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Frederik I

    1524–1533

    Tok tronen etter Christian II. Reformasjonen var i gang i Danmark, men ble ikke innført i Norge mens han levde.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Christian III

    1537–1559

    Gjennomførte reformasjonen i 1537. Det norske riksrådet ble avskaffet, og Norge ble et lydrike under den danske kongen.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Frederik II

    1559–1588

    Kriget med Sverige i den nordiske syvårskrigen, 1563–1570. Mye av krigen sto i Norge og til sjøs.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Christian IV

    1588–1648

    Lengste sikre regjeringstid

    Lengste sikre regjeringstid, 60 år. Grunnla Kongsberg og Kristiansand. Etter freden i Brömsebro i 1645 mistet Norge Jemtland og Herjedalen.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Frederik III

    1648–1670

    Innførte eneveldet i 1660. Ved freden i Roskilde i 1658 mistet Norge Båhuslen.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Christian V

    1670–1699

    Enevoldskonge. Norske Lov kom i 1687. Krigen mot Sverige, Gyldenløvefeiden, ble utkjempet i Norge.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Frederik IV

    1699–1730

    Den store nordiske krig. Karl XII gikk mot Norge i 1716 og 1718, og falt ved Fredriksten.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Christian VI

    1730–1746

    Pietistisk styre fra København. Konfirmasjonen ble påbudt i 1736. Få kriger, og strammere kirketukt.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Frederik V

    1746–1766

    Rolige år, sett fra Norge. Grensen mot Sverige ble trukket i traktaten av 1751.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Christian VII

    1766–1808

    Styrte lite selv. Struensee hadde makten en kort tid. I 1807 tok britene flåten, og krigen med Storbritannia begynte.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

  • Frederik VI

    1808–1814

    Norge ble med i napoleonskrigene og ble blokkert fra sjøen. I januar 1814 avsto han Norge til kongen av Sverige ved freden i Kiel.

    • Danmark. Norge brukte Dannebrog

1814 og unionen med Sverige

Christian Frederik var den siste av Oldenburg. Carl XIII var av Holstein-Gottorp. Fra 1818 satt huset Bernadotte, til unionen ble oppløst.

  • Christian Frederik

    1814–1814

    Dansk arveprins, men valgt til konge i Norge. Kalte inn riksforsamlingen på Eidsvoll, og abdiserte i oktober 1814 etter krigen med Sverige.

    • Norges flagg 1814–1821

  • Carl XIII

    1814–1818

    Karl II i norsk telling

    Svensk konge, i Norge kalt Karl II. Godtok Grunnloven 4. november 1814, med de endringene unionen krevde.

    • Norges flagg 1814–1821
    • Sverige

  • Carl XIV Johan

    1818–1844

    Karl III Johan

    Fransk marskalk, født Jean Bernadotte. I Norge Karl III Johan. Motarbeidet 17. mai, men feiringen festet seg likevel. Flagget fra 1821 er det vi bruker i dag.

    • Norges flagg fra 1821
    • Sverige

  • Oscar I

    1844–1859

    Slakket av på farens linje overfor Norge. I 1844 kom unionsmerket i begge flagg, siden kalt sildesalaten.

    • Norges flagg, med unionsmerke
    • Sverige, med unionsmerke

  • Carl XV

    1859–1872

    Karl IV

    Populær i Norge, der han het Karl IV. Stortinget fikk større rom, og jernbanen ble bygd ut. Unionsmerket i flagget ble stående.

    • Norges flagg, med unionsmerke
    • Sverige, med unionsmerke

  • Oscar II

    1872–1905

    Siste unionskonge. Striden om veto og eget norsk konsulatvesen endte med unionsoppløsningen i 1905. Det rene norske flagget ble tillatt i handelsflåten fra 1899.

    • Norges flagg, med unionsmerke
    • Sverige, med unionsmerke

Selvstendig kongerike

Huset Glücksburg, en gren av Oldenburg. Haakon VII ble valgt etter unionsoppløsningen i 1905.

  • Haakon VII

    1905–1957

    Dansk prins, valgt til konge etter folkeavstemningen i 1905. Sa nei til å godta den tyske okkupasjonen i 1940, og ledet motstanden fra London.

    • Norges flagg

  • Olav V

    1957–1991

    Sønn av Haakon, og kronprins under krigen. Ble kalt folkekonge, og styrte gjennom tiårene da velferdsstaten ble bygd ut.

    • Norges flagg

  • Harald V

    1991–2026

    Sønn av Olav. Var konge under oljealderen, EU-avstemningen i 1994 og årene etter 22. juli 2011.

    • Norges flagg

  • Haakon VIII

    2026–nå

    Tok over etter Harald V i 2026. Hadde vært kronprins siden 1991.

    • Norges flagg

Lista og husene følger den vanlige inndelingen hos Store norske leksikon. Hårfagreætten og Ladejarlene har ikke husvåpen. Sverreætten vises med løven. Oldenburg vises med ættens eget skjold, to røde bjelker, ikke det danske riksvåpenet. Eldre konger får ikke dagens flagg. Danmark vises med Dannebrog fra Margrete, Sverige fra 1814. Norges eget flagg er med fra 1814, unionsmerket fra 1844 til 1905. Våpen, flagg og portretter er fra Wikimedia Commons. Noen eldre bilder er tegninger, segl eller skulpturer.