Forside / Historie / Regjeringer Regjeringer Statsministre fra parlamentarismen i 1884. Hver periode har det største som ble vedtatt, og det som skjedde mens de satt.
Oversikt Tidslinje Monarki Regjeringer Storting Økonomi 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 1880-tallet
Johan Sverdrup 1884–1889 Venstre
Første regjering som satt på Stortingets tillit, etter riksretten.
I perioden
Parlamentarismen ble innført. Kongen kunne ikke lenger holde på en regjering Stortinget hadde felt. Juryordning i straffesaker ble vedtatt i 1887. Venstre sprakk mellom moderate og radikale. Regjeringen gikk av i 1889.
Emil Stang 1889–1891 Høyre
Første regjering fra Høyre.
I perioden
Unionen med Sverige lå under hele perioden. Gikk av etter valgnederlaget i 1891. 1890-tallet
Johannes Steen 1891–1893 Venstre
Venstre presset på for et eget norsk konsulatvesen.
I perioden
Fikk ikke flertall for konsulatplanen. Gikk av i 1893.
Emil Stang 1893–1895 Høyre
Andre gang som statsminister, fortsatt med unionen som hovedsak.
I perioden
Forhandlet med Sverige uten å komme i mål. Gikk av i 1895.
Francis Hagerup 1895–1898 Høyre
Tok over etter krisen med Sverige i 1895.
I perioden
Stortinget rustet opp hæren og marinen, i tilfelle unionen sprakk. Gikk av i 1898.
Johannes Steen 1898–1902 Venstre
Andre periode. Stemmerett og flagg var de store sakene.
I perioden
Allmenn stemmerett for menn ble vedtatt i 1898. Rent norsk handelsflagg, uten unionsmerke, ble innført i norske farvann. 1900-tallet
Otto Blehr 1902–1903 Venstre
Kort Venstre-regjering i konsulatsaken.
I perioden
Forhandlingene med Sverige om eget konsulatvesen strandet. Gikk av i 1903.
Francis Hagerup 1903–1905 Høyre
Skulle løse konsulatsaken i forståelse med Sverige.
I perioden
Linjen ble for forsiktig for flertallet på Stortinget. Gikk av i mars 1905. Michelsen tok over.
Christian Michelsen 1905–1907 Samling Samlingsregjeringen
Samlingsregjering som løsnet unionen.
I perioden
Stortinget erklærte unionen oppløst 7. juni 1905. Folkeavstemning samme høst, deretter Karlstad-forliket med Sverige. Haakon VII ble valgt til konge og kom til Kristiania i november.
Jørgen Løvland 1907–1908 Venstre
Kort Venstre-regjering etter Michelsen.
I perioden
Integritetstraktaten ble undertegnet i 1907. Stormaktene garanterte Norges grenser.
Gunnar Knudsen 1908–1910 Venstre
Første periode. Ville ha nasjonal kontroll med fossene.
I perioden
Konsesjonslovene av 1909 ga staten kontroll med oppkjøp av fosser, skog og bergverk. 1910-tallet
Wollert Konow 1910–1912 FV Frisinnede Venstre
Frisinnede Venstre, med støtte fra Høyre.
I perioden
Gikk av i 1912 etter en tale for landsmål. Målstriden sprakk samarbeidet.
Jens Bratlie 1912–1913 Høyre
Kort Høyre-regjering.
I perioden
Tapte valget i 1913, og Venstre kom tilbake.
Gunnar Knudsen 1913–1920 Venstre
Lang periode, gjennom første verdenskrig.
I perioden
Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913. Norge var nøytralt under krigen. Det ble dyrtid og rasjonering. Åttetimersdagen ble vedtatt i 1919. 1920-tallet
Otto B. Halvorsen 1920–1921 Høyre
Høyre etter krigen.
I perioden
Oppgangen snudde. Arbeidsløshet og fall i prisene preget perioden.
Otto Blehr 1921–1923 Venstre
Venstre i etterkrigskrisen.
I perioden
Bankene slo sprekker, og arbeidsløsheten var høy. Brennevinsforbudet fra 1916 gjaldt fortsatt.
Otto B. Halvorsen 1923–1923 Høyre
Andre gang. Varigheten ble uker.
I perioden
Tok over i mars 1923 og døde i embetet i mai.
Abraham Berge 1923–1924 FV Frisinnede Venstre
Frisinnede Venstre. Tok over da Halvorsen døde.
I perioden
En hemmelig forsvarsbevilgning fra denne tiden førte til riksrett i 1926–27. Berge ble frifunnet.
Johan Ludwig Mowinckel 1924–1926 Venstre
Venstre prøvde å stabilisere økonomien.
I perioden
Forbudet av brennevin var fortsatt den store politiske striden.
Ivar Lykke 1926–1928 Høyre
Høyre. Forbudet ble avviklet.
I perioden
Folkeavstemningen i 1926 opphevet brennevinsforbudet. Gikk av etter valget i 1927, der Arbeiderpartiet ble størst.
Christopher Hornsrud 1928–1928 Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets første regjering. Satt i 18 dager.
I perioden
Erklærte at målet var et sosialistisk samfunn. Det borgerlige flertallet felt regjeringen med en gang.
Johan Ludwig Mowinckel 1928–1931 Venstre
Andre periode. Depresjonen kom.
I perioden
Børskrakket i 1929 traff Norge. Gikk av i 1931 etter strid om jordbruket og krisepolitikken. 1930-tallet
Peder Kolstad 1931–1932 Bondepartiet
Bondepartiets første statsminister.
I perioden
Politiet møtte streikende arbeidere ved Menstad i juni 1931. Norge okkuperte et område på Øst-Grønland, Eirik Raudes Land. Kolstad døde i embetet i mars 1932.
Jens Hundseid 1932–1933 Bondepartiet
Bondepartiet videreførte Grønlandssaken.
I perioden
Haag-domstolen ga Danmark medhold i 1933. Norge trakk seg ut av Øst-Grønland.
Johan Ludwig Mowinckel 1933–1935 Venstre
Tredje periode, fortsatt i depresjonen.
I perioden
Arbeiderpartiet og Bondepartiet inngikk kriseforliket i 1935. Mowinckel gikk av, og Nygaardsvold tok over.
Johan Nygaardsvold 1935–1945 Arbeiderpartiet
Ap-regjering fra kriseforliket, og eksilregjering under krigen.
I perioden
Kriseforliket ga flertall for en krisepolitikk og lavere arbeidsløshet. Tyskland invaderte 9. april 1940. Stortinget ga regjeringen fullmakt på Elverum. Regjeringen ledet motstanden fra London og kom hjem i mai 1945. 1940-tallet
Einar Gerhardsen 1945–1951 Arbeiderpartiet
Gjenreisning etter krigen. Samlet flertall for Ap.
I perioden
Fellesprogrammet samlet partiene om gjenoppbyggingen. Norge tok imot Marshallhjelp. Norge var med og stiftet NATO i 1949. 1950-tallet
Oscar Torp 1951–1955 Arbeiderpartiet
Ap fortsatte. Gerhardsen ble partileder, Torp statsminister.
I perioden
Koreakrigen presset prisene opp. Gerhardsen tok over igjen i 1955.
Einar Gerhardsen 1955–1963 Arbeiderpartiet
Tredje gang. Perioden endte med Kings Bay.
I perioden
Norge søkte om medlemskap i EEC i 1962. De Gaulle sa nei året etter. 21 gruvearbeidere døde i Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1962. Regjeringen falt på et mistillitsforslag i august 1963. 1960-tallet I perioden
Sosialistisk Folkeparti støttet ikke den nye regjeringen. Gerhardsen kom tilbake.
Einar Gerhardsen 1963–1965 Arbeiderpartiet
Siste periode.
I perioden
Satt ut stortingsperioden. Tapte valget i 1965 til den borgerlige koalisjonen. I perioden
Olje ble funnet på Ekofisk i 1969. Gikk av i 1971 etter at et internt notat om EF ble lekket. 1970-tallet
Trygve Bratteli 1971–1972 Arbeiderpartiet
Ap førte Norge inn i EF-forhandlinger.
I perioden
Stortinget vedtok de ti oljebudene og opprettet Statoil i 1972. Folkeavstemningen 25. september 1972 sa nei til EF. Bratteli gikk av, slik han hadde sagt at han ville gjøre ved et nei.
Lars Korvald 1972–1973 Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre
Mindretallsregjering av KrF, Sp og Venstre etter EF-neiet.
I perioden
Forhandlet fram handelsavtalen med EF i 1973.
Trygve Bratteli 1973–1976 Arbeiderpartiet
Ap i mindretall etter valget.
I perioden
Oljeskatten ble bygd ut mens inntektene begynte å komme. Gikk av i 1976. Nordli tok over.
Odvar Nordli 1976–1981 Arbeiderpartiet
Ap. Økonomien og Alta preget slutten.
I perioden
Selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Lønns- og prisstopp samme år, mot prisveksten. Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget førte til demonstrasjoner og sultestreik. Gikk av i januar 1981. 1980-tallet
Gro Harlem Brundtland 1981–1981 Arbeiderpartiet
Norges første kvinnelige statsminister. Satt til valget samme høst.
I perioden
Utnevnte flere kvinnelige statsråder enn noen regjering før. Ap tapte valget i september.
Kåre Willoch 1981–1986 Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet
Høyre alene, fra 1983 med KrF og Sp.
I perioden
Slapp opp reguleringen av kreditt, renter og boligmarked. Oljeprisen falt i 1986. Tapte en avstemning om høyere bensinavgift og gikk av.
Gro Harlem Brundtland 1986–1989 Arbeiderpartiet
Ap ryddet opp etter oljeprisfallet.
I perioden
Kronen ble skrevet ned med 12 prosent. Brundtland-kommisjonen la fram «Vår felles framtid» i 1987. Bankene begynte å gå med tap utover tiåret.
Jan P. Syse 1989–1990 Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet
Høyre, KrF og Sp. Sprakk på Europa.
I perioden
Berlinmuren falt måneden etter at han tiltrådte. Senterpartiet ville ikke forhandle om EØS. Regjeringen gikk av i 1990. 1990-tallet
Gro Harlem Brundtland 1990–1996 Arbeiderpartiet
Ap gjennom bankkrise, EØS og EU-avstemning.
I perioden
Staten tok over banker som holdt på å gå over ende. EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. OL ble holdt på Lillehammer. Folkeavstemningen i november 1994 sa nei til EU. Gikk av i 1996 for at Jagland skulle lede partiet inn i valget.
Thorbjørn Jagland 1996–1997 Arbeiderpartiet
Ap. Én stortingsperiode ble det ikke.
I perioden
Sa at regjeringen ville gå av hvis Ap fikk under 36,9 prosent i 1997. Partiet fikk 35,0. Han gikk av.
Kjell Magne Bondevik 1997–2000 Kristelig Folkeparti Senterpartiet Venstre
Senterregjering i mindretall: KrF, Sp og Venstre.
I perioden
Bondevik var sykmeldt for depresjon høsten 1998, og snakket åpent om det etterpå. Gikk av i 2000. Stortinget krevde gasskraftverk uten CO2-rensing, og det ville han ikke godta. 2000-tallet
Jens Stoltenberg 2000–2001 Arbeiderpartiet
Ap i mindretall, mellom de to Bondevik-regjeringene.
I perioden
Handlingsregelen for bruk av oljepenger ble innført i 2001. Statoil ble delprivatisert og børsnotert. Ap gjorde et svakt valg høsten 2001.
Kjell Magne Bondevik 2001–2005 Kristelig Folkeparti Høyre Venstre
KrF, Høyre og Venstre. Avtale med FrP i Stortinget.
I perioden
Sykehusene ble organisert som helseforetak fra 2002. Norge deltok i Afghanistan etter 11. september, men ikke i invasjonen av Irak i 2003.
Jens Stoltenberg 2005–2013 Arbeiderpartiet SV Senterpartiet
Rødgrønt flertall: Ap, SV og Sp. SV satt i regjering for første gang.
I perioden
NAV ble innført i 2006. Felles ekteskapslov kom i 2008. Finanskrisen i 2008. Regjeringen stilte bankpakker. 77 mennesker ble drept i terrorangrepene 22. juli 2011. 2010-tallet I perioden
FrP satt i regjering for første gang. Venstre kom med i 2018, KrF i 2019. Kommuner og fylker ble slått sammen. FrP gikk ut i januar 2020, i strid om hjemhenting av en kvinne og barna hennes fra Syria. Koronapandemien stengte store deler av landet fra mars 2020. 2020-tallet
Jonas Gahr Støre 2021–nå Arbeiderpartiet Senterpartiet
Ap og Sp fra 2021. Ap alene fra februar 2025.
I perioden
Strømprisene eksploderte. Strømstøtte til husholdningene kom i 2022. Russland invaderte Ukraina i 2022. Norge sendte våpen. Høyesterett hadde kjent Fosen-utbyggingen ulovlig. Protestene kom i 2023. Sp gikk ut 4. februar 2025, i strid om EUs energipakke. Ap fortsatte, også etter valget. Regjeringene følger oversikten hos regjeringen.no. Teksten tar med de største hendelsene, ikke alt som skjedde. Portrettene er fra Wikimedia Commons. Bondepartiet skiftet navn til Senterpartiet i 1959, og vises med Senterpartiets merke.