Regjeringer

Statsministre fra parlamentarismen i 1884. Hver periode har det største som ble vedtatt, og det som skjedde mens de satt.

1880-tallet

  1. Johan Sverdrup

    1884–1889

    Venstre

    Første regjering som satt på Stortingets tillit, etter riksretten.

    I perioden

    • Parlamentarismen ble innført. Kongen kunne ikke lenger holde på en regjering Stortinget hadde felt.
    • Juryordning i straffesaker ble vedtatt i 1887.
    • Venstre sprakk mellom moderate og radikale. Regjeringen gikk av i 1889.
  2. Emil Stang

    1889–1891

    Høyre

    Første regjering fra Høyre.

    I perioden

    • Unionen med Sverige lå under hele perioden.
    • Gikk av etter valgnederlaget i 1891.

1890-tallet

  1. Johannes Steen

    1891–1893

    Venstre

    Venstre presset på for et eget norsk konsulatvesen.

    I perioden

    • Fikk ikke flertall for konsulatplanen.
    • Gikk av i 1893.
  2. Emil Stang

    1893–1895

    Høyre

    Andre gang som statsminister, fortsatt med unionen som hovedsak.

    I perioden

    • Forhandlet med Sverige uten å komme i mål.
    • Gikk av i 1895.
  3. Francis Hagerup

    1895–1898

    Høyre

    Tok over etter krisen med Sverige i 1895.

    I perioden

    • Stortinget rustet opp hæren og marinen, i tilfelle unionen sprakk.
    • Gikk av i 1898.
  4. Johannes Steen

    1898–1902

    Venstre

    Andre periode. Stemmerett og flagg var de store sakene.

    I perioden

    • Allmenn stemmerett for menn ble vedtatt i 1898.
    • Rent norsk handelsflagg, uten unionsmerke, ble innført i norske farvann.

1900-tallet

  1. Otto Blehr

    1902–1903

    Venstre

    Kort Venstre-regjering i konsulatsaken.

    I perioden

    • Forhandlingene med Sverige om eget konsulatvesen strandet.
    • Gikk av i 1903.
  2. Francis Hagerup

    1903–1905

    Høyre

    Skulle løse konsulatsaken i forståelse med Sverige.

    I perioden

    • Linjen ble for forsiktig for flertallet på Stortinget.
    • Gikk av i mars 1905. Michelsen tok over.
  3. Christian Michelsen

    1905–1907

    SamlingSamlingsregjeringen

    Samlingsregjering som løsnet unionen.

    I perioden

    • Stortinget erklærte unionen oppløst 7. juni 1905.
    • Folkeavstemning samme høst, deretter Karlstad-forliket med Sverige.
    • Haakon VII ble valgt til konge og kom til Kristiania i november.
  4. Jørgen Løvland

    1907–1908

    Venstre

    Kort Venstre-regjering etter Michelsen.

    I perioden

    • Integritetstraktaten ble undertegnet i 1907. Stormaktene garanterte Norges grenser.
  5. Gunnar Knudsen

    1908–1910

    Venstre

    Første periode. Ville ha nasjonal kontroll med fossene.

    I perioden

    • Konsesjonslovene av 1909 ga staten kontroll med oppkjøp av fosser, skog og bergverk.

1910-tallet

  1. Wollert Konow

    1910–1912

    FVFrisinnede Venstre

    Frisinnede Venstre, med støtte fra Høyre.

    I perioden

    • Gikk av i 1912 etter en tale for landsmål. Målstriden sprakk samarbeidet.
  2. Jens Bratlie

    1912–1913

    Høyre

    Kort Høyre-regjering.

    I perioden

    • Tapte valget i 1913, og Venstre kom tilbake.
  3. Gunnar Knudsen

    1913–1920

    Venstre

    Lang periode, gjennom første verdenskrig.

    I perioden

    • Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.
    • Norge var nøytralt under krigen. Det ble dyrtid og rasjonering.
    • Åttetimersdagen ble vedtatt i 1919.

1920-tallet

  1. Otto B. Halvorsen

    1920–1921

    Høyre

    Høyre etter krigen.

    I perioden

    • Oppgangen snudde. Arbeidsløshet og fall i prisene preget perioden.
  2. Otto Blehr

    1921–1923

    Venstre

    Venstre i etterkrigskrisen.

    I perioden

    • Bankene slo sprekker, og arbeidsløsheten var høy.
    • Brennevinsforbudet fra 1916 gjaldt fortsatt.
  3. Otto B. Halvorsen

    1923–1923

    Høyre

    Andre gang. Varigheten ble uker.

    I perioden

    • Tok over i mars 1923 og døde i embetet i mai.
  4. Abraham Berge

    1923–1924

    FVFrisinnede Venstre

    Frisinnede Venstre. Tok over da Halvorsen døde.

    I perioden

    • En hemmelig forsvarsbevilgning fra denne tiden førte til riksrett i 1926–27.
    • Berge ble frifunnet.
  5. Johan Ludwig Mowinckel

    1924–1926

    Venstre

    Venstre prøvde å stabilisere økonomien.

    I perioden

    • Forbudet av brennevin var fortsatt den store politiske striden.
  6. Ivar Lykke

    1926–1928

    Høyre

    Høyre. Forbudet ble avviklet.

    I perioden

    • Folkeavstemningen i 1926 opphevet brennevinsforbudet.
    • Gikk av etter valget i 1927, der Arbeiderpartiet ble størst.
  7. Christopher Hornsrud

    1928–1928

    Arbeiderpartiet

    Arbeiderpartiets første regjering. Satt i 18 dager.

    I perioden

    • Erklærte at målet var et sosialistisk samfunn.
    • Det borgerlige flertallet felt regjeringen med en gang.
  8. Johan Ludwig Mowinckel

    1928–1931

    Venstre

    Andre periode. Depresjonen kom.

    I perioden

    • Børskrakket i 1929 traff Norge.
    • Gikk av i 1931 etter strid om jordbruket og krisepolitikken.

1930-tallet

  1. Peder Kolstad

    1931–1932

    Bondepartiet

    Bondepartiets første statsminister.

    I perioden

    • Politiet møtte streikende arbeidere ved Menstad i juni 1931.
    • Norge okkuperte et område på Øst-Grønland, Eirik Raudes Land.
    • Kolstad døde i embetet i mars 1932.
  2. Jens Hundseid

    1932–1933

    Bondepartiet

    Bondepartiet videreførte Grønlandssaken.

    I perioden

    • Haag-domstolen ga Danmark medhold i 1933.
    • Norge trakk seg ut av Øst-Grønland.
  3. Johan Ludwig Mowinckel

    1933–1935

    Venstre

    Tredje periode, fortsatt i depresjonen.

    I perioden

    • Arbeiderpartiet og Bondepartiet inngikk kriseforliket i 1935.
    • Mowinckel gikk av, og Nygaardsvold tok over.
  4. Johan Nygaardsvold

    1935–1945

    Arbeiderpartiet

    Ap-regjering fra kriseforliket, og eksilregjering under krigen.

    I perioden

    • Kriseforliket ga flertall for en krisepolitikk og lavere arbeidsløshet.
    • Tyskland invaderte 9. april 1940. Stortinget ga regjeringen fullmakt på Elverum.
    • Regjeringen ledet motstanden fra London og kom hjem i mai 1945.

1940-tallet

  1. Einar Gerhardsen

    1945–1951

    Arbeiderpartiet

    Gjenreisning etter krigen. Samlet flertall for Ap.

    I perioden

    • Fellesprogrammet samlet partiene om gjenoppbyggingen.
    • Norge tok imot Marshallhjelp.
    • Norge var med og stiftet NATO i 1949.

1950-tallet

  1. Oscar Torp

    1951–1955

    Arbeiderpartiet

    Ap fortsatte. Gerhardsen ble partileder, Torp statsminister.

    I perioden

    • Koreakrigen presset prisene opp.
    • Gerhardsen tok over igjen i 1955.
  2. Einar Gerhardsen

    1955–1963

    Arbeiderpartiet

    Tredje gang. Perioden endte med Kings Bay.

    I perioden

    • Norge søkte om medlemskap i EEC i 1962. De Gaulle sa nei året etter.
    • 21 gruvearbeidere døde i Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1962.
    • Regjeringen falt på et mistillitsforslag i august 1963.

1960-tallet

  1. John Lyng

    1963–1963

    HøyreSenterpartietKristelig FolkepartiVenstre

    Borgerlig samlingsregjering. Satt i fire uker.

    I perioden

    • Sosialistisk Folkeparti støttet ikke den nye regjeringen.
    • Gerhardsen kom tilbake.
  2. Einar Gerhardsen

    1963–1965

    Arbeiderpartiet

    Siste periode.

    I perioden

    • Satt ut stortingsperioden.
    • Tapte valget i 1965 til den borgerlige koalisjonen.
  3. Per Borten

    1965–1971

    SenterpartietHøyreVenstreKristelig Folkeparti

    Første borgerlige koalisjon etter krigen som satt i flere år.

    I perioden

    • Olje ble funnet på Ekofisk i 1969.
    • Gikk av i 1971 etter at et internt notat om EF ble lekket.

1970-tallet

  1. Trygve Bratteli

    1971–1972

    Arbeiderpartiet

    Ap førte Norge inn i EF-forhandlinger.

    I perioden

    • Stortinget vedtok de ti oljebudene og opprettet Statoil i 1972.
    • Folkeavstemningen 25. september 1972 sa nei til EF.
    • Bratteli gikk av, slik han hadde sagt at han ville gjøre ved et nei.
  2. Lars Korvald

    1972–1973

    Kristelig FolkepartiSenterpartietVenstre

    Mindretallsregjering av KrF, Sp og Venstre etter EF-neiet.

    I perioden

    • Forhandlet fram handelsavtalen med EF i 1973.
  3. Trygve Bratteli

    1973–1976

    Arbeiderpartiet

    Ap i mindretall etter valget.

    I perioden

    • Oljeskatten ble bygd ut mens inntektene begynte å komme.
    • Gikk av i 1976. Nordli tok over.
  4. Odvar Nordli

    1976–1981

    Arbeiderpartiet

    Ap. Økonomien og Alta preget slutten.

    I perioden

    • Selvbestemt abort ble vedtatt i 1978.
    • Lønns- og prisstopp samme år, mot prisveksten.
    • Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget førte til demonstrasjoner og sultestreik.
    • Gikk av i januar 1981.

1980-tallet

  1. Gro Harlem Brundtland

    1981–1981

    Arbeiderpartiet

    Norges første kvinnelige statsminister. Satt til valget samme høst.

    I perioden

    • Utnevnte flere kvinnelige statsråder enn noen regjering før.
    • Ap tapte valget i september.
  2. Kåre Willoch

    1981–1986

    HøyreKristelig FolkepartiSenterpartiet

    Høyre alene, fra 1983 med KrF og Sp.

    I perioden

    • Slapp opp reguleringen av kreditt, renter og boligmarked.
    • Oljeprisen falt i 1986.
    • Tapte en avstemning om høyere bensinavgift og gikk av.
  3. Gro Harlem Brundtland

    1986–1989

    Arbeiderpartiet

    Ap ryddet opp etter oljeprisfallet.

    I perioden

    • Kronen ble skrevet ned med 12 prosent.
    • Brundtland-kommisjonen la fram «Vår felles framtid» i 1987.
    • Bankene begynte å gå med tap utover tiåret.
  4. Jan P. Syse

    1989–1990

    HøyreKristelig FolkepartiSenterpartiet

    Høyre, KrF og Sp. Sprakk på Europa.

    I perioden

    • Berlinmuren falt måneden etter at han tiltrådte.
    • Senterpartiet ville ikke forhandle om EØS. Regjeringen gikk av i 1990.

1990-tallet

  1. Gro Harlem Brundtland

    1990–1996

    Arbeiderpartiet

    Ap gjennom bankkrise, EØS og EU-avstemning.

    I perioden

    • Staten tok over banker som holdt på å gå over ende.
    • EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. OL ble holdt på Lillehammer.
    • Folkeavstemningen i november 1994 sa nei til EU.
    • Gikk av i 1996 for at Jagland skulle lede partiet inn i valget.
  2. Thorbjørn Jagland

    1996–1997

    Arbeiderpartiet

    Ap. Én stortingsperiode ble det ikke.

    I perioden

    • Sa at regjeringen ville gå av hvis Ap fikk under 36,9 prosent i 1997.
    • Partiet fikk 35,0. Han gikk av.
  3. Kjell Magne Bondevik

    1997–2000

    Kristelig FolkepartiSenterpartietVenstre

    Senterregjering i mindretall: KrF, Sp og Venstre.

    I perioden

    • Bondevik var sykmeldt for depresjon høsten 1998, og snakket åpent om det etterpå.
    • Gikk av i 2000. Stortinget krevde gasskraftverk uten CO2-rensing, og det ville han ikke godta.

2000-tallet

  1. Jens Stoltenberg

    2000–2001

    Arbeiderpartiet

    Ap i mindretall, mellom de to Bondevik-regjeringene.

    I perioden

    • Handlingsregelen for bruk av oljepenger ble innført i 2001.
    • Statoil ble delprivatisert og børsnotert.
    • Ap gjorde et svakt valg høsten 2001.
  2. Kjell Magne Bondevik

    2001–2005

    Kristelig FolkepartiHøyreVenstre

    KrF, Høyre og Venstre. Avtale med FrP i Stortinget.

    I perioden

    • Sykehusene ble organisert som helseforetak fra 2002.
    • Norge deltok i Afghanistan etter 11. september, men ikke i invasjonen av Irak i 2003.
  3. Jens Stoltenberg

    2005–2013

    ArbeiderpartietSVSenterpartiet

    Rødgrønt flertall: Ap, SV og Sp. SV satt i regjering for første gang.

    I perioden

    • NAV ble innført i 2006. Felles ekteskapslov kom i 2008.
    • Finanskrisen i 2008. Regjeringen stilte bankpakker.
    • 77 mennesker ble drept i terrorangrepene 22. juli 2011.

2010-tallet

  1. Erna Solberg

    2013–2021

    HøyreFremskrittspartietVenstreKristelig Folkeparti

    Høyre og FrP, senere også Venstre og KrF.

    I perioden

    • FrP satt i regjering for første gang. Venstre kom med i 2018, KrF i 2019.
    • Kommuner og fylker ble slått sammen.
    • FrP gikk ut i januar 2020, i strid om hjemhenting av en kvinne og barna hennes fra Syria.
    • Koronapandemien stengte store deler av landet fra mars 2020.

2020-tallet

  1. Jonas Gahr Støre

    2021–nå

    ArbeiderpartietSenterpartiet

    Ap og Sp fra 2021. Ap alene fra februar 2025.

    I perioden

    • Strømprisene eksploderte. Strømstøtte til husholdningene kom i 2022.
    • Russland invaderte Ukraina i 2022. Norge sendte våpen.
    • Høyesterett hadde kjent Fosen-utbyggingen ulovlig. Protestene kom i 2023.
    • Sp gikk ut 4. februar 2025, i strid om EUs energipakke. Ap fortsatte, også etter valget.

Regjeringene følger oversikten hos regjeringen.no. Teksten tar med de største hendelsene, ikke alt som skjedde. Portrettene er fra Wikimedia Commons. Bondepartiet skiftet navn til Senterpartiet i 1959, og vises med Senterpartiets merke.