Mandatene fra valget i 1882 og fram til i dag, sammen med valgdeltakelse, kvinner og hvordan selve ordningen har endret seg. Regjeringene ligger på regjeringssiden, enkeltvoteringer på voteringssiden.
Fra 1814 til 2009 ble Stortinget delt i Odelsting og Lagting når lover skulle behandles. Den delingen ble avviklet i 2009. Siden da er Stortinget ett kammer.
Valgt 10. oktober 2025, da det 170. storting ble konstituert. Presidenten leder møtene. Vervet er det høyeste offentlige etter kongen.
Høyest i 1965, 85,4 %. Lavest i 2001, 75,5 %. I 2025 var deltakelsen 80,0 %, og 63 % av stemmene var forhåndsstemmer. I 1945 var forhåndsandelen 3 %.
Etter krigen satt det 7 kvinner. Toppen så langt er 2021–2025, med 76. I perioden 2025–2029 er det 69, 41 %. Tellingen er Stortingets egen for perioden, og kan i et par perioder avvike med ett mandat fra valgresultatet.
Rød stolpe er den ene siden, blå den andre. Hvem som står på hvilken side, følger tiden. Fra 1882 til 1918 er det Venstre, Ap og Radikale mot Høyre, Frisinnede Venstre, Moderate Venstre og Bondepartiet. Fra 1921 er det arbeiderpartiene mot de borgerlige, og da er også Venstre borgerlig. Fra 2005 står Sp, MDG og Rødt på rødgrønn side. Flertall betyr mer enn halvparten. Regjeringen kunne likevel være en annen. Logoen er den partiet brukte ved det valget, der filen er datert. Senterpartiets kløver fra 2021 er den de bruker nå. Før det vises den eldre kløveren. KrFs gule merke er fra 2025, hjertet før det. SV nå er den grønne S-en og den røde V-en. Der det ikke fantes en logo, står bare bokstaven.
Valg 2025 · 169 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 53 mandater. Valgdeltakelse 80,0 %. Forhåndsstemmer 63 %. 69 kvinner, 40,8 %.
R9
SV9
MDG8
Ap53
Sp9
V3
KrF7
H24
FrP47Rødgrønn side 88Borgerlig side 81
Rødgrønn side har flest, 88 av 169. Det er eget flertall.
President. Masud Gharahkhani (Ap), gjenvalgt 10. oktober 2025.
Arbeiderpartiet ble størst med 53 mandater. Fremskrittspartiet fikk 47. Rødgrønn side har 88. Ap sitter i mindretallsregjering.
Valg 2021 · 169 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 48 mandater. Valgdeltakelse 77,2 %. Forhåndsstemmer 58 %. 76 kvinner, 45,0 %.
R8SV13Ap48Sp28
V8
KrF3H36Rødgrønn side 100Borgerlig side 68
Rødgrønn side har flest, 100 av 169. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. Masud Gharahkhani (Ap) fra 25. november 2021. Eva Kristin Hansen (Ap) de første ukene.
Ap og Sp dannet regjering, med SV i budsjettsamarbeid. Sp gikk ut av regjeringen i 2025. Pasientfokus tok ett mandat i Finnmark.
Valg 2017 · 169 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 49 mandater. Valgdeltakelse 78,2 %. Forhåndsstemmer 36 %. 69 kvinner, 40,8 %.
R1
SV11Ap49
Sp19V8KrF8
H45Rødgrønn side 81Borgerlig side 88
Borgerlig side har flest, 88 av 169. Det er eget flertall.
President. Tone Wilhelmsen Trøen (H) fra 2018. Olemic Thommessen (H) til da.
Erna Solberg fortsatte. Borgerlig side hadde 88 mandater, ett knepent flertall.
Valg 2013 · 169 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 55 mandater. Valgdeltakelse 78,2 %. Forhåndsstemmer 30 %. 67 kvinner, 39,6 %.
SV7Ap55Sp10KrF10H48Rødgrønn side 73Borgerlig side 96
Borgerlig side har flest, 96 av 169. Det er eget flertall.
President. Olemic Thommessen (H).
Høyre og FrP dannet regjering. KrF og Venstre kom med senere i perioden. MDG inn med ett mandat.
Valg 2009 · 169 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 64 mandater. Valgdeltakelse 76,4 %. Forhåndsstemmer 24 %. 67 kvinner, 39,6 %.
SV11Ap64Sp11KrF10Rødgrønn side 86Borgerlig side 83
Rødgrønn side har flest, 86 av 169. Det er eget flertall.
President. Dag Terje Andersen (Ap).
Stoltenbergs rødgrønne regjering fortsatte, med 86 mandater.
Valg 2005 · 169 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 61 mandater. Valgdeltakelse 77,4 %. Forhåndsstemmer 18 %. 64 kvinner, 37,9 %.
SV15Ap61Sp11KrF11Rødgrønn side 87Borgerlig side 82
Rødgrønn side har flest, 87 av 169. Det er eget flertall.
President. Thorbjørn Jagland (Ap).
Første rødgrønne flertallsregjering: Ap, SV og Sp, 87 mandater. Antallet representanter økte til 169.
Valg 2001 · 165 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 43 mandater. Valgdeltakelse 75,5 %. Forhåndsstemmer 20 %. 60 kvinner, 36,4 %.
SV23Ap43Sp10KrF22Sosialistisk side 66Borgerlig side 98
Borgerlig side har flest, 98 av 165. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. Jørgen Kosmo (Ap).
Bondevik II: KrF, Høyre og Venstre. Ap falt til 43 mandater, SV gikk til 23. Kystpartiet hadde ett mandat.
Valg 1997 · 165 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 65 mandater. Valgdeltakelse 78,3 %. Forhåndsstemmer 19 %. 60 kvinner, 36,4 %.
SV9Ap65Sp11KrF25Sosialistisk side 74Borgerlig side 90
Borgerlig side har flest, 90 av 165. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. Kirsti Kolle Grøndahl (Ap).
Bondevik I til 2000, deretter Stoltenbergs første regjering. Kystpartiet ett mandat.
Valg 1993 · 165 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 67 mandater. Valgdeltakelse 75,8 %. Forhåndsstemmer 10 %. 65 kvinner, 39,4 %.
Ap67Sp32KrF13Sosialistisk side 81Borgerlig side 84
Borgerlig side har flest, 84 av 165. Det er eget flertall.
President. Kirsti Kolle Grøndahl (Ap).
EU-avstemningen i 1994. Sp fikk 32 mandater og sto på nei-siden. Ap styrte i mindretall selv om den borgerlige siden, Sp medregnet, hadde 84.
Valg 1989 · 165 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 63 mandater. Valgdeltakelse 83,2 %. Forhåndsstemmer 10 %. 59 kvinner, 35,8 %.
Ap63Sp11KrF14Sosialistisk side 80Borgerlig side 84
Borgerlig side har flest, 84 av 165. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. Jo Benkow (H).
Syse til 1990, deretter Brundtland. Første valg med 4 % sperre og utjevningsmandater. 165 representanter. Folkeaksjonen Framtid for Finnmark tok ett mandat.
Valg 1985 · 157 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 71 mandater. Valgdeltakelse 84,0 %. Forhåndsstemmer 10 %. 54 kvinner, 34,4 %.
Ap71Sp12KrF16Sosialistisk side 77Borgerlig side 80
Borgerlig side har flest, 80 av 157. Det er eget flertall.
President. Jo Benkow (H).
Willoch til april 1986, deretter Brundtland. Borgerlig side hadde 80 mot 77. 157 representanter.
Valg 1981 · 155 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 66 mandater. Valgdeltakelse 82,0 %. Forhåndsstemmer 9 %. 40 kvinner, 25,8 %.
Ap66Sp11KrF15Sosialistisk side 70Borgerlig side 85
Borgerlig side har flest, 85 av 155. Det er eget flertall.
President. Per Hysing-Dahl (H).
Willoch. Høyre alene, fra 1983 med KrF og Sp. Tallene er etter omvalg i Troms og Buskerud, der Ap tok ett mandat fra Høyre.
Valg 1977 · 155 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 76 mandater. Valgdeltakelse 82,9 %. Forhåndsstemmer 7 %. 37 kvinner, 23,9 %.
Ap76Sp12Sosialistisk side 78Borgerlig side 77
Sosialistisk side har flest, 78 av 155. Det er eget flertall.
President. Guttorm Hansen (Ap).
Nordli, og Brundtlands første regjering noen måneder i 1981. Ap og SV hadde 78 mot 77.
Valg 1973 · 155 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 62 mandater. Valgdeltakelse 80,2 %. Forhåndsstemmer 6 %. 24 kvinner, 15,4 %.
Ap62Sp21Sosialistisk side 78Borgerlig side 77
Sosialistisk side har flest, 78 av 155. Det er eget flertall.
President. Guttorm Hansen (Ap).
Bratteli, deretter Nordli fra 1976. Sosialistisk Valgforbund kom inn med 16. Antallet representanter økte til 155. Det Nye Folkepartiet hadde ett mandat.
Valg 1969 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 74 mandater. Valgdeltakelse 83,8 %. Forhåndsstemmer 6 %. 14 kvinner, 9,3 %.
Sp20Sosialistisk side 74Borgerlig side 76
Borgerlig side har flest, 76 av 150. Det er eget flertall.
President. Bernt Ingvaldsen (H), deretter Leif Granli (Ap).
Borten til 1971, Bratteli, EF-avstemningen i 1972, deretter Korvald. Borgerlig side hadde 76 av 150.
Valg 1965 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 68 mandater. Valgdeltakelse 85,4 %. Forhåndsstemmer 5 %. 12 kvinner, 8,0 %.
Sp18Sosialistisk side 70Borgerlig side 80
Borgerlig side har flest, 80 av 150. Det er eget flertall.
President. Bernt Ingvaldsen (H).
Per Bortens borgerlige flertallsregjering. Første borgerlige flertall etter krigen, 80 mandater.
Valg 1961 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 74 mandater. Valgdeltakelse 79,1 %. Forhåndsstemmer 4 %. 13 kvinner, 8,7 %.
Sp16Sosialistisk side 76Borgerlig side 74
Sosialistisk side har flest, 76 av 150. Det er eget flertall.
President. Nils Langhelle (Ap).
Gerhardsen uten eget flertall. Kings Bay-saken i 1963, John Lyngs regjering i fire uker. Ap og SF hadde 76 til sammen.
Valg 1957 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 78 mandater. Valgdeltakelse 78,3 %. Forhåndsstemmer 3 %. 10 kvinner, 6,7 %.
NKP1B15Sosialistisk side 79Borgerlig side 71
Sosialistisk side har flest, 79 av 150. Det er eget flertall.
President. Nils Langhelle (Ap), etter Oscar Torp som døde i 1958.
Gerhardsen. Ap hadde eget flertall, 78 av 150. NKP hadde ett mandat.
Valg 1953 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 77 mandater. Valgdeltakelse 79,3 %. Forhåndsstemmer 3 %. 7 kvinner, 4,6 %.
NKP3B14Sosialistisk side 80Borgerlig side 70
Sosialistisk side har flest, 80 av 150. Det er eget flertall.
President. Oscar Torp (Ap) fra 1955. Gustav Natvig-Pedersen før det.
Torp til 1955, deretter Gerhardsen. Valgkretsene ble lagt om ved dette valget. Ap 77, NKP 3.
Valg 1949 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 85 mandater. Valgdeltakelse 82,0 %. Forhåndsstemmer 4 %. 7 kvinner, 4,7 %.
B12Sosialistisk side 85Borgerlig side 65
Sosialistisk side har flest, 85 av 150. Det er eget flertall.
President. Gustav Natvig-Pedersen (Ap).
Gerhardsen. Aps sterkeste valg etter krigen, 85 av 150. NKP falt ut.
Valg 1945 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 76 mandater. Valgdeltakelse 76,4 %. Forhåndsstemmer 3 %. 7 kvinner, 4,7 %.
NKP11B10Sosialistisk side 87Borgerlig side 63
Sosialistisk side har flest, 87 av 150. Det er eget flertall.
President. Fredrik Monsen (Ap), deretter Gustav Natvig-Pedersen (Ap).
Første valg etter krigen. Gerhardsen og fellesprogrammet. Ap 76, NKP 11. 150 representanter.
Valg 1936 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 70 mandater.
B18Sosialistisk side 70Borgerlig side 79
Borgerlig side har flest, 79 av 150. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. C.J. Hambro (H), også i eksil under krigen.
Ap 70, uten eget flertall. Valgperioden ble fire år i 1938, så dette stortinget ble sittende. Det satt ikke i Oslo 1940–45. Neste valg ble i 1945.
Valg 1933 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 69 mandater.
B23Sosialistisk side 69Borgerlig side 80
Borgerlig side har flest, 80 av 150. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. Johan Nygaardsvold (Ap) og C.J. Hambro (H). Vervet gikk på omgang.
Ap 69. Nygaardsvold ble statsminister i 1935, med støtte fra Bondepartiet i kriseforliket. KrF kom inn med ett mandat.
Valg 1930 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 47 mandater.
B25Sosialistisk side 47Borgerlig side 103
Borgerlig side har flest, 103 av 150. Det er eget flertall.
President. C.J. Hambro (H).
Bondepartiet 25 mandater. Peder Kolstad, deretter Jens Hundseid, var statsministre.
Valg 1927 · 150 mandater
Største parti var Arbeiderpartiet, 59 mandater.
NKP3B26Sosialistisk side 62Borgerlig side 88
Borgerlig side har flest, 88 av 150. Det er eget flertall.
President. C.J. Hambro (H).
Ap ble største parti med 59, men uten flertall. Christopher Hornsrud satt i 18 dager i 1928.
Valg 1924 · 150 mandater
Største parti var Høyre, 43 mandater.
NKP6B22Sosialistisk side 38Borgerlig side 112
Borgerlig side har flest, 112 av 150. Det er eget flertall.
President. C.J. Hambro (H). Også Gunder Anton Jahren (H) og Ivar Lykke (H).
Første storting med NKP, 6 mandater, etter splittelsen i 1923. Høyre 43.
Valg 1921 · 150 mandater
Største parti var Høyre, 43 mandater.
B17Sosialistisk side 37Borgerlig side 113
Borgerlig side har flest, 113 av 150. Det er eget flertall.
President. Ivar Lykke og Otto B. Halvorsen (H).
Første valg med forholdstall. 150 representanter. Socialdemokratene, som hadde brutt med Ap, fikk 8.
Valg 1918 · 126 mandater
Største parti var Venstre, 51 mandater.
Venstresiden 72Høyresiden 53
Venstresiden har flest, 72 av 126. Det er eget flertall. 1 mandat utenfor sidene.
President. Gikk på omgang, blant dem Gunnar Knudsen (V), Ivar Lykke (H) og Anders Buen (Ap).
Siste valg med flertallsvalg i enmannskretser. 126 representanter. Bondepartiets 3 var valgt for Landmandsforbundet.
Valg 1915 · 123 mandater
Største parti var Venstre, 74 mandater.
Venstresiden 99Høyresiden 21
Venstresiden har flest, 99 av 123. Det er eget flertall. 3 mandater utenfor sidene.
President. Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten og Martin Olsen Nalum (V).
Venstre 74. Tre uavhengige. Fortsatt treårig periode.
Valg 1912 · 123 mandater
Største parti var Venstre, 70 mandater.
Venstresiden 99Høyresiden 24
Venstresiden har flest, 99 av 123. Det er eget flertall.
President. Jørgen Løvland, Søren Tobias Årstad og Gunnar Knudsen (V).
Venstre 70. Kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.
Valg 1909 · 123 mandater
Største parti var Venstre, 45 mandater.
Venstresiden 58Høyresiden 65
Høyresiden har flest, 65 av 123. Det er eget flertall.
President. Magnus Halvorsen og Wollert Konow (FV), Jens Bratlie (H).
Høyre og Frisinnede Venstre i flertall. Tallene er ved valget. I perioden gikk én frisinnet til Høyre og én til Venstre.
Valg 1906 · 123 mandater
Største parti var Venstre, 73 mandater.
Venstresiden 87Høyresiden 36
Venstresiden har flest, 87 av 123. Det er eget flertall.
President. Edvard Liljedahl, Gunnar Knudsen og Carl Berner (V).
Første direkte valg, uten valgmenn. 123 representanter. Høyre og Frisinnede Venstre stilte som Samlingspartiet. Tallet forskjøv seg litt i perioden.
Valg 1903 · 117 mandater
Største parti var Venstre, 50 mandater.
Venstresiden 54Høyresiden 58
Høyresiden har flest, 58 av 117. Ingen side har eget flertall. 5 mandater utenfor sidene.
President. Carl Berner (V), Johan Thorne og Francis Hagerup (H).
Ap inn med 4. Høyre og Frisinnede Venstre stilte som Samlingspartiet. Unionen med Sverige ble oppløst 7. juni 1905. De 5 for Liberale Venstre er holdt utenfor sidene.
Valg 1900 · 114 mandater
Største parti var Venstre, 77 mandater.
Venstresiden 77Høyresiden 37
Venstresiden har flest, 77 av 114. Det er eget flertall.
President. Edvard Liljedahl og Carl Berner (V).
Venstre 77. Valgene var fortsatt indirekte.
Valg 1897 · 114 mandater
Største parti var Venstre, 79 mandater.
Venstresiden 79Høyresiden 35
Venstresiden har flest, 79 av 114. Det er eget flertall.
President. Viggo Ullmann, Carl Berner og Johannes Steen (V).
Venstre 79. Allmenn stemmerett for menn ble vedtatt i 1898.
Valg 1894 · 114 mandater
Største parti var Venstre, 59 mandater.
Venstresiden 59Høyresiden 55
Venstresiden har flest, 59 av 114. Det er eget flertall.
President. Viggo Ullmann, Johannes Steen og Sivert A. Nielsen (V).
Venstre 59 av 114, ett mandat over flertall.
Valg 1891 · 114 mandater
Største parti var Venstre, 63 mandater.
Venstresiden 63Høyresiden 51
Venstresiden har flest, 63 av 114. Det er eget flertall.
President. Viggo Ullmann og Sivert A. Nielsen (V).
Venstre 63. Johannes Steen var statsminister.
Valg 1888 · 114 mandater
Største parti var Høyre, 51 mandater.
Venstresiden 39Høyresiden 75
Høyresiden har flest, 75 av 114. Det er eget flertall.
President. Gikk på omgang, blant dem Emil Stang (H) og Sivert A. Nielsen (V).
Høyre 51 og Moderate Venstre 24. Emil Stangs første regjering.
Valg 1885 · 114 mandater
Største parti var Venstre, 84 mandater.
Venstresiden 84Høyresiden 30
Venstresiden har flest, 84 av 114. Det er eget flertall.
President. Johannes Steen, Sivert A. Nielsen og Wollert Konow (V).
Venstre 84, året etter at parlamentarismen var innført.
Valg 1882 · 114 mandater
Største parti var Venstre, 83 mandater.
Venstresiden 83Høyresiden 31
Venstresiden har flest, 83 av 114. Det er eget flertall.
President. Johan Sverdrup og Johannes Steen (V). Vervet gikk på omgang.
Venstre 83 av 114. Året etter kom riksretten, og Sverdrup dannet den første parlamentariske regjeringen. Venstre og Høyre ble stiftet i 1884.
Valget i 2025 er gjennomgått kommune for kommune på valgresultatet.
Stortinget møttes første gang i oktober 1814, det overordentlige stortinget etter Mossekonvensjonen. Fram til 1884 fantes det ikke partier. Representantene ble valgt som personer, og fram til 1905 gikk valget gjennom valgmenn. Grunnloven satte rammen til minst 75 og høyst 100 representanter. Det taket ble sprengt i 1845. Fra valget i 1862 var tallet fast, 111, og det har siden steget til 169.
Et diagram med partifarger for disse årene ville vært oppdiktet. Valget i 1882 er det første som i ettertid er talt opp som Venstre mot Høyre.
Mandattallene 1882–1936 er fra Store norske leksikon, slik de sto ved valget. 1906 forskjøv seg litt i perioden. Etter 1945 er tallene fra leksikonets oversikt, inkludert omvalget i 1981. Valgdeltakelse og forhåndsstemmer 1945–2021 er SSB, gjengitt hos SNL. 2025-deltakelsen er Valgdirektoratets 80,0 %. Kvinnetallet er Stortingets egen fordeling av representanter etter kjønn. Presidentskapet i 2025 er fra Stortingets pressemelding 10. oktober 2025. Ordningen før 1882 er Stortingets beskrivelse av de historiske valgordningene. Logoene er partienes egne merker, datert der filen sier fra når. Bildene er Stortingsbygningen av Suicasmo (CC BY-SA 4.0) og Lostings maleri av den gamle salen (Oslo Museum, falt i det fri).